African time. Det er et herlig uttrykk, og passer som hånd i hanske med min tendens til å være seint ute. Spesielt nå, når vi ikke har det travleste programmet, synes jeg det er nydelig at folk har et avslappet forhold til tid. Det føles både rart og godt å kunne komme fem minutter for seint uten å bli møtt av en lukket dør eller hissig kommentar. Hvis jeg for eksempel er litt sen til franskundervisningen, treffer jeg i muligens læreren i døra, men sannsynligvis må jeg ennå vente et minutt eller to før han kommer.
Dette er egentlig ikke det beste eksempelet, for sammenlignet med mange andre er fransklæreren suveren når det gjelder å komme presis.
Men jeg ser absolutt fram til å bo ti måneder i et land der man ikke stresser seg i hjel for å rekke fram i tide, det er en tankegang som passer meg utmerket.
Ellers måtte både tannpuss og dusj utsettes litt i dag pga små tendenser til misfarging av vannet.
Det vannet e jo sunt, masse mineraler og jern i den leskende fossen fra springen
SvarSlett