Forrige søndag var vi på gudstjeneste i milleniumskirken, så i dag sto sykehuskapellet for tur. Allerede på utsiden ble vi tatt godt imot. Mange kom bort, tok oss i hånden og ønsket oss velkommen, så det var koselig. Vi nordmenn har nok noe å lære når det gjelder å være åpne og inkluderende.
I Kamerun er det slik at under kunngjøringene spør man om det er noen nye i kirka i dag, og de som er nye kan presentere seg. Et høydepunkt var at jeg klarte å presentere meg selv på fransk. Riktignok med hjelp av en huskelapp, men allikevel, framskritt fra forrige søndag. Da måtte nemlig Hilde Marie presentere oss begge.
Gudstjenesten varte i ca to timer. Etter hvert som tiden gikk ble det vanskeligere og vanskeligere å holde konsentrasjonen oppe. Det er ikke lett å konsentrere seg når man ikke forstår noe særlig, men forhåpentligvis blir både konsentrasjonen og fransken bedre etterhvert.
Heldigvis er det mye sang og musikk på gudstjenestene her, og i dag var det fire kor som sang. Selv om jeg ikke forstår hva de synger, er noen av melodiene kjente, og jeg synes det er kjekkere å høre på uforståelig sang enn uforståelig prat.
Legger ved noen bilder fra sportsklubben for barn som vi arrangerte på fredag. Det var herlig å få komt i gang med en av arbeidsoppgavene våre, og veldig morsomt at det kom så mange barn.
I Kamerun er det slik at under kunngjøringene spør man om det er noen nye i kirka i dag, og de som er nye kan presentere seg. Et høydepunkt var at jeg klarte å presentere meg selv på fransk. Riktignok med hjelp av en huskelapp, men allikevel, framskritt fra forrige søndag. Da måtte nemlig Hilde Marie presentere oss begge.
Gudstjenesten varte i ca to timer. Etter hvert som tiden gikk ble det vanskeligere og vanskeligere å holde konsentrasjonen oppe. Det er ikke lett å konsentrere seg når man ikke forstår noe særlig, men forhåpentligvis blir både konsentrasjonen og fransken bedre etterhvert.
Heldigvis er det mye sang og musikk på gudstjenestene her, og i dag var det fire kor som sang. Selv om jeg ikke forstår hva de synger, er noen av melodiene kjente, og jeg synes det er kjekkere å høre på uforståelig sang enn uforståelig prat.
Legger ved noen bilder fra sportsklubben for barn som vi arrangerte på fredag. Det var herlig å få komt i gang med en av arbeidsoppgavene våre, og veldig morsomt at det kom så mange barn.
Det er givende å være med å lede denne sportsklubben. Barna syntes lekene var morsomme, og vi ettåringer koste oss nok like mye som dem.
Dere kan lese mer om dette på bloggen til familien Bischler:
http://bischler.blogspot.com/2009/08/sportsklubb-for-de-sma.html
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar