Je ne parle pas francais

Denne uken har stort sett gått med til å lære fransk. Jeg merker at det er vanskelig å skulle lære et helt nytt språk, men samtidig kunne jeg ikke hatt bedre hjelpemidler tilgjengelig. De neste tre ukene skal jeg ha masse undervisning med Enok, og etter det begynner vi sannsynligvis å jobbe. Da vil jeg garantert få masse muligheter til å praktisere fransken.

Enok har sagt at han tror det hadde vært nyttig for oss å bo en uke eller to hos en kamerunsk familie. Det hadde vært en fantastisk mulighet til å bli bedre kjent med både språket og kulturen, så jeg krysser fingrene for at det skal gå i orden.

I dag var Hilde Marie, Bosco og jeg rundt på misjonsstasjonen og delte ut invitasjoner til en idrettsforening for barn. Denne skal startes for å knytte norske og kamerunske barn tettere sammen. I starten var jeg taus som en østers mens Hilde Marie og Bosco sto for snakkingen, men etter hvert måtte jeg også bidra litt. Med hjelp fra de to andre klarte jeg å stotre fram en setning på fransk. Onde tunger vil hevde jeg leste opp setningen fra et ark, noe jeg verken vil bekrefte eller avkrefte.

Uansett, etterpå ventet skryt fra både HM og Bosco, og mer skulle ikke til for å heve selvtilliten til en ettåring som per dags dato har miserable franskspråklige ferdigheter.

fransklærer Enok og meg

Her skal vi ha treningene