Denne helgen har vært over gjennomsnittlig innholdsrik. Muslimene har nemlig feiret at en måned med faste er over. Dette virket spennende, så noen av oss norske valgte å overvære festlighetene.
Dagen startet grytidlig (her drar jeg muligens begrepet grytidlig litt langt), for å se på muslimenes bønnesamling. Tusenvis av muslimer i felles bønn er et mektig og litt vemodig syn.
Midt på dagen trodde vi det skulle være enda mer opplegg, men det skal visst heller være i morgen. Derfor fikk vi et lite avbrekk etter bønnesamlingen. Men klokken fire var vi back in business, klare for mer festligheter. Turen gikk til lamidatet og en form for lek med okser stod for tur. Leken gikk ut på at de modigste karene danset seg bort til en okse, og holdt seg fast i oksens horn. Sikkerheten hadde muligens ikke passert diverse HMS tester hjemme i Norge, men vi følte oss hele trygge, og kom oss velberget gjennom oppvisningen.
Men det var ikke bare sikkerheten som var litt dårligere enn den vi opplever i Norge. En annen ting som står i sterk kontrast til norsk kultur er måten barn blir behandlet på. På søndag var det ikke uvanlig å se voksne som enten brukte, eller truet med å bruke vold, for å få ungene til å stå der de skulle. Heldigvis avsto de fleste fra å slå ungene, men de gangene det skjedde, var det vondt å se på.
Uansett, livet i Ngoundere er fremdeles fint. Jeg er takknemlig for å ha fått muligheten til å bo her i ti måneder, og jeg prøver så ofte som mulig å minne meg på hvor heldig jeg er.
Dagen startet grytidlig (her drar jeg muligens begrepet grytidlig litt langt), for å se på muslimenes bønnesamling. Tusenvis av muslimer i felles bønn er et mektig og litt vemodig syn.
Midt på dagen trodde vi det skulle være enda mer opplegg, men det skal visst heller være i morgen. Derfor fikk vi et lite avbrekk etter bønnesamlingen. Men klokken fire var vi back in business, klare for mer festligheter. Turen gikk til lamidatet og en form for lek med okser stod for tur. Leken gikk ut på at de modigste karene danset seg bort til en okse, og holdt seg fast i oksens horn. Sikkerheten hadde muligens ikke passert diverse HMS tester hjemme i Norge, men vi følte oss hele trygge, og kom oss velberget gjennom oppvisningen.
Men det var ikke bare sikkerheten som var litt dårligere enn den vi opplever i Norge. En annen ting som står i sterk kontrast til norsk kultur er måten barn blir behandlet på. På søndag var det ikke uvanlig å se voksne som enten brukte, eller truet med å bruke vold, for å få ungene til å stå der de skulle. Heldigvis avsto de fleste fra å slå ungene, men de gangene det skjedde, var det vondt å se på.
Uansett, livet i Ngoundere er fremdeles fint. Jeg er takknemlig for å ha fått muligheten til å bo her i ti måneder, og jeg prøver så ofte som mulig å minne meg på hvor heldig jeg er.
muslimenes bønnerituale
Ngoundere kan by på komfortable transportløsninger
Utenfor Lamidatet
Smellen
Oppdater!!
SvarSlett