Årets høstferie ble brukt til å reise rundt i Kamerun. Jeg reiste sammen med alle ansatte på den norske skolen, noe turen bar preg av. Jeg må innrømme at det ikke bare var enkelt. Store mengder møtevirksomhet var nemlig en viktig del av turen. Lærere er visst over gjennomsnittlig glade i å holde møter, og ingenting er for stort eller for lite til å kunne planlegges eller evalueres.
Det føltes veldig spesielt å skulle analysere hver minste detalj av turen, men misjonæren Andreas har mye erfaring med å være på denne typen turer, så han forberedte meg godt på hvordan det kom til å bli.
Vi startet onsdags morgen med at vi kjørte til Maroua. Etter å ha brukt torsdag til å gå på markedet i Maroua tok vi turen mot N`Djamena på fredag. N`Djamena er en by i Tchad, helt på grensen mot Kamerun. Det vi ikke visste var at hvis vi ville inn til Tchad måtte vi ha kjøpt visum i byen Garoua. Så jeg fikk ikke opplevd Tchad denne ferien.
Isteden kjørte vi tilbake til Maroua igjen. Tidlig lørdag morgen satt vi oss nok en gang i bilen. Denne gangen tok vi turen til Rhumsiki. Dette var en ganske spesiell kjøretur. Tidvis var veien ekstremt humpete, og jeg synes det er litt utrolig at det går å kjøre på en så dårlig vei. En ting er av vi norske gjør det med firejulstrekkerne våre, men langs veien møtte vi både personbiler og lastebiler av ymse kvalitet. Men de kommer seg stort sett frem.
I Rhumsiki spiste vi på en fantastisk plass langs veien. Maten ble servert i små puljer etter hvert som kokken ble ferdig. Da plassen kun hadde to bord ante det oss at de ikke pleide ha veldig mange gjester. Denne teorien ble bekreftet da vi oppdaget en gammel gjestebok. Der kunne vi lese at de ikke hadde hatt en eneste kunde de siste tre ukene. Men maten smakte fantastisk.
Det er fascinerende å være på kjøretur i Kamerun. Landskapet er veldig variert og man ser alt fra tørre sletter, til frodige åssider. Det er også masse dyr langs veiene, og vi fikk nok en gang sett apekatter. Jeg synes også det er veldig spennende å kjøre gjennom alle de små landsbyene som ligger langs veiene. Her bor folk i stråhytter og har det noen hakk mer primitivt enn det vi vanligvis ser i Ngaoundere.
Nå gjenstår debriefing og et siste evalueringsmøte før høstferien 09 er historie.
Det føltes veldig spesielt å skulle analysere hver minste detalj av turen, men misjonæren Andreas har mye erfaring med å være på denne typen turer, så han forberedte meg godt på hvordan det kom til å bli.
Vi startet onsdags morgen med at vi kjørte til Maroua. Etter å ha brukt torsdag til å gå på markedet i Maroua tok vi turen mot N`Djamena på fredag. N`Djamena er en by i Tchad, helt på grensen mot Kamerun. Det vi ikke visste var at hvis vi ville inn til Tchad måtte vi ha kjøpt visum i byen Garoua. Så jeg fikk ikke opplevd Tchad denne ferien.
Isteden kjørte vi tilbake til Maroua igjen. Tidlig lørdag morgen satt vi oss nok en gang i bilen. Denne gangen tok vi turen til Rhumsiki. Dette var en ganske spesiell kjøretur. Tidvis var veien ekstremt humpete, og jeg synes det er litt utrolig at det går å kjøre på en så dårlig vei. En ting er av vi norske gjør det med firejulstrekkerne våre, men langs veien møtte vi både personbiler og lastebiler av ymse kvalitet. Men de kommer seg stort sett frem.
I Rhumsiki spiste vi på en fantastisk plass langs veien. Maten ble servert i små puljer etter hvert som kokken ble ferdig. Da plassen kun hadde to bord ante det oss at de ikke pleide ha veldig mange gjester. Denne teorien ble bekreftet da vi oppdaget en gammel gjestebok. Der kunne vi lese at de ikke hadde hatt en eneste kunde de siste tre ukene. Men maten smakte fantastisk.
Det er fascinerende å være på kjøretur i Kamerun. Landskapet er veldig variert og man ser alt fra tørre sletter, til frodige åssider. Det er også masse dyr langs veiene, og vi fikk nok en gang sett apekatter. Jeg synes også det er veldig spennende å kjøre gjennom alle de små landsbyene som ligger langs veiene. Her bor folk i stråhytter og har det noen hakk mer primitivt enn det vi vanligvis ser i Ngaoundere.
Nå gjenstår debriefing og et siste evalueringsmøte før høstferien 09 er historie.
apekatter langs veien
markedet i Maroua
To veldig vanlige syn på veiene i Kamerun.
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlettHaha..sånn e ettåringslivet i Kamerun; vil du på tur, så må du ta t takke m d turfølget du får, i verste fall to "speisa" lærerar m sære tur-rutiner:S Men vær ved godt mot kjære venn; ein vakker dag ska me innta d inntørka sorpehålet i nord, med storm..og visum!!:)
SvarSlett